Fototips

Blender

Blenderåpningen er med på å regulere dybdeskarpheten i bildene dine. Dybdeskarphet vil si at et element i bildet er klart og tydelig, mens andre deler av bildet er dust og uskarpt.

Blenderåpningen

Blenderåpningen styrer mengden lys som treffer den digitale bildebrikken eller filmen. Den består av metallblader (lameller) som åpnes og lukkes. Blenderåpningen kan sammenlignes med øyet. Når pupillen utvider seg, slippes mer lys inn i øyet. Desto mer pupillen trekker seg sammen, desto mindre lys slippes inn. På samme måte vil en stor blenderåpning slippe inn mye lys, mens en liten blenderåpning slipper inn mindre lys.

Blenderskalaen

Blenderåpningen kan justeres, og størrelsen angis i blendertrinn, også kalt f-stop. For hvert f-stop eller trinn oppover i skalaen halveres mengden lys som slippes inn.

For nybegynnere kan disse tallene være vanskelig å forstå, siden den største blenderåpningen tilsynelatende har den laveste tallverdien, og omvendt. For å rydde opp i misforståelsen er det viktig å ha i bakhodet at disse tallverdiene egentlig er angitt i brøkdeler. Blendertrinnet f/4 betyr egentlig 1/4. f/4 slipper derfor mye mer lys inn enn f/32, som betyr 1/32.

Dybdeskarphet

Blenderåpningen er med på å regulere dybdeskarpheten i bildene dine. Dypdeskarphet vil si at et element i bildet er klart og tydelig, mens andre deler av bildet er dust og uskarpt. Velger du et lite blendertall (stor blenderåpning), som for eksempel f/1.4, vil motivet ditt få liten dybdeskarphet. Da vil fokuspunktet ditt være skarpt, mens resten av bildet vil være ute av fokus. Velger du derimot et stort blendertall (liten blenderåpning), for eksempel f/22, vil motivet ditt få stor dybdeskarphet. Da blir ofte både fokuspunktet og bakgrunnen i motivet ditt skarpt.

stort blendertall gir stor dybdeskarphet
lite blendertall gir liten dybdeskarphet

Bilder med liten og stor dybdeskarphet

Det er tre faktorer som styrer dybdeskarpheten i bilder:

blendertall
zoom
nærhet

Liten dybdeskarphet gir dus og uskarp bakgrunn. Denne effekten egner seg godt til portretter og objekter siden hovedmotivet vises tydelig uten at ting i bakgrunnen forstyrrer eller «krangler» om oppmerksomheten til seeren. For å lage et bilde med liten dybdeskarphet velger du et lite blendertall (f.eks. f/4.0), setter objektivet til full zoom og går fysisk så nært du kan.

Bilder med stor dybdeskarphet er bilder hvor mest mulig i bildeflaten er skarpt. Dette er mye brukt i landskapsfotografering og fotografering av bygninger (interiør- eller eksteriørbilder). For å lage bilder med god dybdeskarphet gjør du helt enkelt motsatt, du velger et stort blendertall (f.eks. f/22), bruker minst mulig zoom og holder avstand til motivet.

Lukker

Lukkeren er porten som åpner og stenger for lyset og avgjør hvor lenge lyset får slippe inn. Lukkeren er alltid stengt og åpnes kun når du trykker på kameraets utløserknapp. Du kan styre lukkeren manuelt eller la kameraets lysmåler avgjøre lukkertiden. Er lyset sterkt, åpner lukkeren seg bare i brøkdelen av et sekund, mens den i lite lys er åpen lenge.

Lukkertid

Lukkertiden er tiden kameraet bruker på å slippe inn lys. Den sier hvor lenge eksponeringen skal vare. Ved å stille på lukkertiden og trykke ned utløseren på kameraet, gir man det beskjed om hvor lenge lukkergardinen skal være åpen og tillate lyset å treffe bildesensoren. Når det er lite lys tilgjengelig, kan lukkeren være åpen flere sekunder fram til bildesensoren har fått nok lys til å eksponere motivet riktig. Er det er mye lys tilgjengelig, trenger man en raskere lukkertid. Da åpnes og lukkes lukkergardinet fortere, og man unngår at motivet blir overeksponert.

Lukkerskalaen

Lukkertiden angis i en brøkdel av et sekund eller i hundredels sekunder (125 = 1/125). Når man dobler lukkertiden, slipper man inn dobbelt så mye lys. Når man halverer lukkertiden, halverer man mengden lys som treffer brikken.

Lukkertidsskalaen demonstrerer dette:

Lukkertidene oppgis som tall:
1 – 2 – 4 – 8 – 15 – 30 – 60 – 125 – 250 – 500 – 1 000
Dette er egentlig brøker. 250 betyr 1/250 sekund. 1 000 er altså en veldig kort lukkertid (1/1 000 sekund), mens 1 er et helt sekund.

Den kreative effekten av lukkertid

Ved å bruke lukkertiden kan du «stoppe tid» og framheve fart. Velger du kort lukkertid, kan du fryse et motiv som er i bevegelse, og vise det vi ellers ikke ville sett med det blotte øye, for eksempel en dråpe som faller. Kort lukkertid blir mye brukt ved fotografering av sportsutøvere.

Ved å bruke lang lukkertid kan du fremheve fart og bevegelse som slør, eller uskarpe konturer. Du kan få rennende vann til å se ut som et silkelaken. En slik uskarphet i bildet gir uttrykk for stemning, følelser og energi.

ISO

Lyset en solblank sommerdag er ganske forskjellig fra det Iyset som når kameraet ditt en sen ettermiddag i desember. Dette må du ta høyde for når du er ute på fotooppdrag. ISO sier noe om hvor lysfølsom kameraets bildesensor skal være.

Er det en solskinnsdag, holder det med en lav ISO, for eksempel ISO 100. Dersom du befinner deg i en mørk konsertsal, bør du bruke en høy ISO, for eksempel ISO 1600. Vi stiller ISO etter lysforholdene ved opptaksstedet, og gjerne før vi begynner å stille inn blenderåpning og lukkertid. Riktig valg av ISO-verdi sikrer at lukkertiden ikke blir for lang, og at bildene dermed blir skarpe. En høy ISO-verdi gir mer bildestøy, men det vil likevel være bedre enn at bildene dine blir uskarpe.

For hvert trinn oppover i skalaen dobler man følsomheten for lys, mens det halveres i motsatt retning. ISO-skalaen er som følger:

Bildestøy

Dersom du bruker en høy ISO, for eksempel ISO 3200–25600, vil du få det vi kaller for digital støy i bildet. Det kan se ut som piksler med fargevariasjoner. Helt enkelt forklart er støy en bivirkning av den elektriske ladningen som kreves for å gjøre bildesensoren mer følsom for lys. Desto høyere ISO man bruker, desto mer støy vil det bli i bildet. Kvalitetsmessig kan dette gjøre bildet noe uskarpt, virke forstyrrende og gi inntrykk av dårlig håndverk.

Den kreative effekten av støy

Toleranse for støy i bilder er avhengig av hvilken sjanger man jobber i. Innen reklamefotografering vil bilder med støy som oftest bli vurdert som ubrukelige. I dokumentarfoto, og spesielt kunstfoto, er det høyere toleranse for støy. Noen kunstfotografer synes digital støy gir bildet en spesiell estetisk dimensjon. De bruker støy bevisst som et virkemiddel i bildene sine. De kan til og med finne på å legge til støy, støv eller korn i bildene sine i etterarbeidet.

Det finnes flere muligheter for å redusere digitalt støy i etterarbeidet. Men det aller beste og billigste alternativet er likevel å sørge for rikelig med lys på opptaksstedet når du skal ta bildet.